{"id":"ed75afdc1fc8fd8372de89234cc17eee","title":"#ikketilforhandling 8","author":"","body":"
Jeg var fersk ungdomstillitsvalgt, han dobbelt så gammel som meg. Det begynte med invitasjoner til diverse ting pr. e-post, meldinger på SMS og Facebook. Jeg kjente en ekkel følelse, men skjøv det fra meg som bare merkelig. Takket høflig nei. Hver gang vi møttes i tillitsvalgtsammenheng skulle det selvfølgelig klemmes, og igjen var den følelsen der. Men fortsatt ikke noe jeg hadde grunn til å reagere på. Meldinger og invitasjoner fortsatte og jeg sa fortsatt nei og at jeg ikke var interessert og syntes oppmerksomheten var ubehagelig. Det ble stille en stund. Så kom nok en setting der vi møttes gjennom jobb, og når jeg oppførte meg normalt høflig, ble det oppfattet som en invitasjon til å starte opp igjen. De rundt meg kommenterter at det koster jo ingenting å danse litt med ham, han er jo en ensom mann stakkar. Plutselig begynte han å dukke opp på utesteder der jeg eller venner hadde «sjekket inn» på Facebook, og det var ikke steder han vanligvis hang på. Jeg sa nok en gang i fra at jeg syntes denne typen oppmerksomhet var ubehagelig og blokkerte ham etter hvert på Facebook. Da fikk jeg e-poster om at han syntes det var fryktelig trist og dårlig gjort. Han snakket også med andre om dette, og jeg fikk flere kommentarer om at det var kjipt å blokkere ham, han var jo harmløs, det kostet så lite, osv. Jeg ble «the bad guy». Jeg er ikke på samme sted som ham nå, men e-poster og meldinger har tikket inn i ettertid. I tillegg er jeg flere ganger blitt utsatt for: